Landskapsmaleren Ludvig Skramstad (1855–1912)

Ludvig Skramstad: Elvelandskap i vinterprakt

Elvelandskap i vinterprakt (120x240 cm). Solgt på Blomqvist i 2023 for kr 90.000 (+ 25%).

 

Ludvig Skramstad maleri

Ludvig Skramstad var en norsk maler, f. i Hamar 30. desember 1855, d. i München 26. desember 1912. Sønn av malermester Andreas Skramstad og Karen Larsdatter. Ludvigs søsken var Amalie, Karoline, Oline Mathilde, Carl Albert, Adolf Hedevard, Olga Marie, Ingvald Martin, Ole, Hartvig og Helga.

Gift i Kristiania i 1884 med Aurora Marie Adelheid Guidotti (1855-88). Etter hennes død giftet han seg i Kristiania i 1889 med hennes søster, Vincentia Sofie Emma Guidotti (1852-1944).

 

Ludvig Skramstads brev

Ludvig Skramstads malerier

Kronologisk oversikt over Ludvig Skramstads liv

Vilhelm Dybwad om Ludvig Skramstad

Christian Krohg: Dilettantudstillingen 1887 og Kunstnere

Regine Normann: Minneord

 

Christian Krohg: Kapittelet om Ludvig Skramstad i Kunstnere

H. Abels Kunstforlag 1891

Ludvig Skramstad tegnet av Chr. Krohg

«- - - Pst du Skramstad! saa jeg kan faa interviewe dig lidt» sa' jeg og stopped ham paa Farten gjennem Caféen paa Grand. 
«Nei! jeg liker ikke at bli skrevet om; skriv om mine Billeder, men la' mig selv være i Fred.» 
    «Nei stop lidt, du kan da skjønne der maa være lidt Text ved dit Billede ogsaa, og jeg har narret Fru Abel i lang Tid.» 
    Jeg fik ham ned ved et Bord, hvor han først i en Fart fik sat mig ind i den politiske Situation, gjennemgik Kunstforholdene, forandred mit Syn i forskjellige Retninger, reiste sig og sa' idet han gik: 
    «Du kan skrive at jeg er født i 55, ikke død endda og ærgrer mine Medmennesker.» 
    Og væk var han. 
    Jeg saa hans Silhouet med Stokken under Armen passere som en Meteor forbi de store Vinduer i Grand. 
    Saa kom Diriks langsomt og høitideligt og satte sig tungt ned, og vi begyndte at snakke om Skramstad. «Nede i Drøbak var han som en Konge» sa' han, «og tog sig af Alt. En Kvæld sad vi udenfor hos en af Doktorerne. Doktoren gik ind og la sig, han var daarlig. Konen gik ind for at stelle med ham. Saa kom der Bud fra Pedersen at han var syg. Der blev svaret, at Doktoren ogsaa var syg; de fik gaa til en af de andre. Der blev svaret, at de var ude paa Landet. 
    «Jeg skal gaa jeg», sa' Skramstad, og gik oppi Gata til Pedersen. Kom igjen og gik ind til Doktoren, puffet Konen tilside, som vilde hindre ham. - «Saan og saan er det», sa' han, «Pulsen slaar 120 - hva' skal han ha'? - skriv Recepten, her er Blyant og Papir.» - Han gik paa Apotheket, ringed dem op, bragte Medicinen til Pedersen og kom igjen til Verandaen, hvor jeg sad med min Pjolter, og sa' idet han satte sig: 
    «Det gaar ikke an, at Byen er uden Doktor.»

 

 

Christian Krohg: Utenfor Engebret Café
Olje på plate 32x41
Signert nede t.h.: C. Krohg
Svart-hvitt maleri, inspirert av fotografiets snapshot.
Påtegnet på baksiden av platen: "Utenfor Engebrets Café fra venstre: Skramstad - Ing. Lystad - Hans Heyerdahl."
Auksjonert torsdag 8. juni 2017 kl 18:00
Vurdering NOK 50 000–70 000
Tilslag NOK 95 000

Takk til
Grev Wedels Plass Auksjoner

 

Fragmenter av et liv

Ludvig Skramstad: Utdannelse

Han gikk på Den kgl. Tegneskole høsten 1870.
På Morten Müllers og Knud Bergsliens malerskole 1871-74 (friplass). Se tegning fra denne tiden.
Elev av Sophus Jacobsen, Düsseldorf høsten 1874 til høsten 1875.

Ludvig Skramstad: Stipender

Schäffers legat 1876 og 78
Statens reisestip. 1884-86
Ifølge Skramstad var summene for disse stipendene som følger: 200 kr, 2x400 kr, 2x1500 kr.

 

Ludvig Skramstad: Studiereiser

Gudbrandsdalen 1874 og 75
Sogn og Hardanger 1876
Hallingdal 1877
Paris og London 1878

Ludvig Skramstad: Utenlandsopphold

Düsseldorf 1874-75
München 1885-86

Ludvig Skramstad: Bosteder

Hamar 1875-78
Drøbak 1886-1902
München 1902-12

Ludvig Skramstad: Liv og virksomhet

(Norsk Kunstnerleksikon)

Etter endt utdannelse stilte Skramstad for første gang ut i Chra. Kunstforening i 1875. De følgende år tilbrakte han dels i Hamar og dels i Kristiania, hvor han med sitt aktive og engasjerte vesen spilte en sentral rolle i kunstnermiljøet i første halvdel av 1880-årene. Sammen med Erik Werenskiold ledet han blant annet aksjonen mot Kunstforeningen i 1881.
I 80-årene hadde han atelier i «Pultosten».

Skramstads tidligste arbeider er malt med stor friskhet og vitner om en skarp naturiakttaker. En rekke tegninger og akvareller fra hans studiereiser i Norge i slutten av 1870-årene og i begynnelsen av 80-årene viser godt hva Skramstad opprinnelig sto for. Tidlig utviklet han forkjærlighet for motiver fra østlandsskogene, ofte i tåke og med stille vannspeil. Vintermotiver inntok også tidlig en stor plass i hans produksjon, og fra den tid han var bosatt i Drøbak skriver seg en rekke motiver fra Kristianiafjorden.

Skramstad viste ganske raskt anlegg for større dekorative komposisjoner, men hans eneste oppdrag av denne art var de veggfelt han malte til hagestuen på Fritzøehus (1885), med motiver fra godsets skogeiendommen.
Skramstad var ikke med på den generelle utviklingen innen det naturalistiske maleri i Norge, og hans landskapsbilder forble preget av de inntrykk han hadde mottat i Düsseldorf.

Allerede etter hans hjemkomst fra München i 1886 hadde kritikken mot hans maleri begynt å gjøre seg gjeldende. Chr. Krohg kritiserte hans utvikling alt i 1887 og Thiis skrev i 1904 at han hadde kastet bort sitt rike talent og havnet i en rutineproduksjon som var ganske «ensformig og samvittighetsløs». Skramstads landskapsmalerier ble imidlertid fort populære hos publikum.

I 1902 forlot han Norge for godt. Han arbeidet deretter rent forretningsmessig for det tyske kunsthandlermarked, og sluttet å stille ut. Til tross for en enorm produksjon av landskapsbilder, er enkelte av hans beste bilder, også fra de senere år, fine og vare naturskildringer. Han behersket elegant toner og nyanser og var en dreven tekniker. Skramstad utførte også noen få grafiske arbeider. 

Ludvig Skramstad: Utstillinger

Kollektivutstillinger

Høstutst. 1884-85, 1889; Chra. Kunstfor. 1875; Verdensutstillingen i Paris 1878 og 1889; Nordisk utstilling København 1883 og 1888; Kunstnerforeningens vårutstilling 1887, Blomqvist 1913; vårutstillingen Chra. Kunstfor. 1915; Høstutst. gjennem de første 25 år, Kunstnernes Hus 1932.

Separatutstilling

Kbh. feb. 1906 (auksjonsutst.).

Ludvig Skramstad: Offentlige arbeider

Nasjonalmuseet: skisser samt to malerier: Vinterlandskap (Uten år. Et merkelig klattete gråværslandskap.) og Utsikt over dalføre (1884)

OB

Bergen Billedgalleri

Drammens Museum Kunstavdelingen (kat.nr. 257 «Høsttåke» 43x67 cm)

FG

Moss Kunstgalleri

Elverum Kunstgalleri

Mandal Bymuseum

Nat.mus. Stockholm.

 

Ludvig Skramstad: Illustrasjonsarbeider etc.

Yngve Nielsen: Rundt Norge. Fra Tistedalen til Jakobselven. 60 illustrasjoner i tresnitt etter tegninger av Ludvig Skramstad og flere andre kunstnere. Kristiania 1882

Fra Holmenkollen til Frognerseteren, Kristiania 1890 (prospekter)

Sophus Aars: Skovinteriører. Naturskildringer, Kristiania 1890

Sophus Aars: Her og der, Kristiania 1914

Norsk sommer, Kristiania 1918 (mappeverk). Finnes i Nasjonalbibliotekets småskriftsamling.

Aschehoug-annonser i Aftenposten 9. desember 1890 for bl.a. Sophus Aars: Skovinteriører.

 

Ludvig Skramstad: Verv

Verv ved de Nordiske utst., Kbh. 1883 og 1888.